Andreas Beaskadas 2024 2x50
Vi bestemte oss for å prøve oss på Beaskadas i år igjen, spesielt siden de skulle arrangere en kortere distanse. Det var en distanse som passet oss da løpet er tidlig i sesongen og vi har mange unge hunder.
Jeg og Carina hadde lagt en plan for gjennomføring av løpet, noe jeg glemte helt av da løpet startet. Utifra start skulle jeg ha Butler i lead sammen med Zuko, men jeg hadde Becket, noe som ikke fungerte så lenge. Da byttet jeg ut han med mamma Arven, selv om jeg egentlig er godt klar over at hun ikke fungerer så bra i møte med andre spann. Det skulle bli ganske mange møtesituasjoner, og nesten uten unntak så ble det stans hver gang jeg traff på ett spann. Sett bortifra det så gikk det veldig godt, hundene gikk bra kun avbrutt av møtesituasjoner med full stans. Jeg kunne såvidt se ett spann foran meg på enkelte sletter, og tenkte jo at Tanya kjørte veldig bra. Hadde rotet bort handsfree løsningen, så jeg fikk ikke vite før godt ut i løpet at Tanya hadde kjørt ut på en terasse istedetfor å kjøre ut i løypa så den jeg så var Ida-Helene.
Vi kom inn til sjekkpunkt, fikk foret hundene gjort andre sjekkpunktgreier. De unge lagmedlemmene fant ikke helt roen i motsetning til de som hadde mer rutine. Men det er jo derfor vi kjører, for å lære. Musher er nok enda litt urutiner på sjekkpunkt, noe som utløste munterhet hos handlerne.
Ut av sjekkpunkt så gikk det svært fort, hundene hadde ikke tid å vente på at anker skulle opp av snøen. Så de dro av gårde uten bakliner på de fleste og med ankeret nede i snøen. Fikk heldigvis hjelp av de frivillige med de siste baklinene og kom oss av gårde. Starten var bra og det gikk unna. Helt til jeg tok igjen spannet foran meg, og igjen så valgte jeg å ikke følge planen... jeg valgte å prøve å passere. Da ble det stopp ved siden av hotte siberian tispene i spannet foran, guttene ble ikke helt enige med hverandre om hva de skulle gjøre og hvem som skulle få hilse på tispene i det andre spannet. Ventet med å kjøre videre til kjører av det andre spannet hadde fått rettet opp i surret som også hadde oppstått der.
Men etter den passeringen så forsvant det meste, de neste 2 milene vil jeg helst forbigå i stillhet og aller helst glemme, men må nesten prøve å evaluere situasjonen. Fram til Bingis så tror jeg at jeg hadde en snitthastighet på under halvparten av første etappe, om jeg anslå under 5 kmt så tror jeg ikke at det er helt feil. Løpsledelsen hadde iallefall da beregnet at jeg skulle komme inn aller sist og midt på natta. Tok en stans hvor jeg studerte spannet litt og valgte da til slutt å sette Heike fram med Arven som lederhund, og da gikk det plutselig framover igjen. Møtte på Tanja på vei opp fra Bingis, fikk igjen litt surr med møting og stans. Vi gikk etterhvert videre og det gikk helt greit, hadde på forhånd beregnet at vi skulle være tilbake på Suolovuopmi før kl 24. Noe som plutselig nesten gikk, jeg bommet med ca 15 minutter, noe som overrasket løpsledere.
Gjennomsnittshastigheten av den etappen var totalt 9 km/t, da har farta gått bra opp de siste 25 km.
SÅ spørs det om musher har lært noe av dette, han burde iallefall ha gjort det. Han så svært mørket på situasjonen som vedvarte over lengre tid. Takknemlig for støtte og gode ord fra de andre kjørerne, det hjalp virkelig.