Bergeby 110km 2026

Da var det klart for Bergeby 110km. Carinas første løp med sjekkpunkt. Med svingende helse har det vært utfordrende å skulle kjøre løp overhode, men denne gangen klaffet det og Carina og hundene startet ut på sitt første lengre løp sammen.

29.01.2026 - Avreise

Dagen startet som planlagt og vi holdt tidskjemaet veldig bra. Faktisk kjempebra ettersom vi kjørte hele 20min før tiden. Sensasjon. I seg selv. I tillegg hadde vi husket å ta med oss alt vi skulle, så vi lå allerede godt an til et bra løp. Turen gikk fra Skibotn til Vadsø gjennom Finland via Kautokeino og Karasjok. Kuldegradene krøp lengre og lengre ned på graderstokken og etter Karasjok hadde vi -33,5. Litt flashback til Beaskadas, men heldigvis ble det varmere når vi nærmet oss Nyborgmoen. Vi hadde valgt å sove på hotell i Vadsø. Så turen gikk dit. Hundene var kvikke og raske. Alle fikk en god luftetur i Vadsø, noen likte bylivet bedre enn andre, før de fikk mat og vi kunne krype i seng.

30.-31.01.2026 - Løp

Løpsdag, men det var ikke før kvelden. Dagen ble brukt til å sjekke utstyr, hundestell og en liten tur i byen. Carina var bekymret for at hun kom til å fryse på beina, så vi bestemte oss for å prøve varmesokker som gikk på batteri. Carina var ganske skeptisk til sokker med egen fjernkontroll men de ble ladet opp og tatt på før løpet. 

Sledesjekken gikk veldig bra og vi fikk til og med kompliment fra TD over vel organisert elektronikk bag. Andreas hadde insistert på at vi skulle ha lys på sleden, så disse ble også slått på. Starten er alltid det vi er mest nervøse for. Hundene var spinnville og Andreas kjørte dem opp til startstreken. Carina prøvde å stå på bak men det gikk ikke like bra og hun måtte pent gå selv. Oppe ved start hadde vi 9 min til start, men løpsleder var der og bestemte at vi skulle bare kjøre så vi slapp å stå å holde igjen hundene. Flere spann etter Carina startet også før 23:00.

Vel ute i løypa gikk det radig. Hundene var i storslag og satte opp et stort tempo selv med bremsing. Vi startet raskt å møte spann og det gikk svært bra med Heike og Tara i lead. Vi passerte også et spann fra en annen klasse. Det tok ganske kort tid før vi ble passert av det første alaskan husky spannet, noe vi forventet å bli. Det vi ikke forventet var at det bare var 2 til som passerte før avkjørselen til loopen vi skulle kjøre. Vi ble tatt igjen jevnt over av Alaskan Husky spann når vi var ca halvveis. Alle passeringene gikk veldig bra og alle kjørerne hilste og var positive på sporet. Hundene var fortsatt i storslag og vi holdt god fart inn mot sjekkpunkt.

Andreas hadde fortalt om sin opplevelse og myten var at 'Det var bare oppoverbakker, både frem og tilbake'. Carina kunne ikke se at dette stemte helt. Myth debunked.

Rett før sjekkpunktet kom det et spann i møte. Eller det var det Carina trodde. Hundene i spannet hadde tatt feil i et kryss. De hadde kjørt ned på veien i stedet for å krysse. Kjører hadde klart å stoppe men nå hadde hun bare kaos i spannet og en slede som sto helt feil vei uten ankerfeste. Carina kom seg forbi og satte straks ned begge ankrene for å hjelpe. Noen minutter med knoting etter så var sleden på rett kjøl, med ankerfeste, og hundefloken var rettet delvis opp. Hunden til Carina begynte nå å bli utålmodige og vi vet av erfaring at de drar fint av gårde med sleden og 2 anker nede om de virkelig vil. Etter en kjapp samtale med den andre kjøreren hoppet Carina på sleden og kjørte videre.

Det var rett etter dette at Ursa gikk på tryne i et bremsespor. Hun haltet ikke, men Carina fikk en dårlig magefølelse, så det første hun gjorde når hun hadde stoppet å sikret spannet på sjekkpunkt var å sjekke Ursa. Ursa hadde slått skulderen og hadde vondt. Carina sendte straks handler Andreas for å finne en veterinær, Ursa kunne ikke fortsette og da må man alltid varsle veterinærteamet. Vi fortsatte å stelle hundene på sjekkpunkt. Bortsett fra Ursa som hadde slått seg var alle i kjempeform. De var veldig utålmodige på å få mat og alle slukte maten. Vi har hunder som er godt pelset, men valgte å ta på dekken uansett for å minke unødvendig varmetap. Veterinærene kom og de var helt enige i at Ursa ikke skulle gå videre. Vi tok henne med ut av sjekkpunkt og hun fikk komme på kassa. Veterinærene ga henne også smertestillende.

Nå skulle handler ta seg av musher. Handler var veldig flink og hadde forberedt soveplassen i bilen med varmeflasker slik at musher ikke skulle fryse. Carina skiftet alt fra innerst til ytterst. Varme tørre klær, en matbit og masse vann før hun krøp inn i soveposen. Uttid 07:36 betød 4t søvn. Eller det ville blitt det om ikke hundene i nabobilene hadde hatt ulekonsert. Andreas ble oppringt og han flyttet bilen til et mer stille sted.

Påkledning av kjørerklær er alltid interessant. Man føler seg som en teletubby med alle lagene. Vi hadde glemt å lade batteriene til sokkene, så de kom nok til å slutte å fungere før 2.etappe var ferdig. Litt irriterende, men la oss være ærlige om at det ikke er normalt for sokker å måtte lades så det var en naturlig forglemmelse. Sko-tørkeren hadde gjort jobben sin så sko og sokker var tørre og varme. Vi kunne høre hundene på sjekkpunktet og de var svært misfornøyde med at de andre spannene fikk gå og de måtte være igjen. Vi fikk av dem dekkenene og tok en sjekk. Ingen stive hunder og alle var helt klare til å kjøre. De fikk vann før vi startet å sette på bakliner.

Bortsett fra at vi fikk med nesten all halmen i bremsene og måtte sette ned ankeret og vippe sleden for å få det løst gikk starten veldig bra. Vi måtte vente i 2min ved tidtaker også var vi ute på sporet med 7 hunder foran sleden. Heike og Tara i lead i godt driv. Sporene var litt mer bremset i denne runden og det bar litt løst i oppoverbakkene, men hundene jobbet og været var bare nydelig så vi koste oss på sporet. Ca. 2t inn i etappen hadde vi vår første snackestopp og samtidig byttet Carina om litt på oppsettet. Iroh kom lengre bak og Butler ble satt i point. Iroh er en ekstremt matglad han klarer rett og slett ikke å passere hundefor i løypa. Når han i tillegg er en stor hannhund i point blir det krøll på lina så han ble degradert til spannhund. Iroh tok ikke degraderingen spesielt hardt, faktisk kan det virke som om han virkelig ikke brydde seg. Mens vi hold på med dette ble vi tatt igjen av et SH-spann, og litt lengre bak kom et AH-spann. Vi hjalp SH-spannet forbi og kjørte videre sammen med dem. Det gikk en liten stund før AH-spannet tok oss igjen og da slapp ve dem også forbi. Alle 3 spannene kjørte sammen ganske lenge. SH-spannet snacket og vi passerte. Da var det bare oss og AH-spannet en stund før alle hundene i Carinas spann måtte på do samtidig. Full stopp og AH-spannet forsvant videre.

Vi holdt grei fart inne i skogen, men når vi kom ut på store åpne myrer likte ikke Heike seg i lead lengre. Carina byttet han derfor til point og Arven kom frem i lead. Vi ble tatt igjen av SH-spannet og stoppet for å både snacke og å slippe dem forbi. De snacket også og musher ba Carina om å fortsette. Slik kjørte vi sammen i noen km før Carina slapp det andre spannet forbi oppe på snaufjellet. Vi fortsatte sammen og det gikk i greit tempo. Vinden tok seg kraftig opp og sporet forsvant. Lederne i det andre SH-spannet ville ikke gå så Arven tok ansvar og hun og Tara fikk oss gjennom de igjenfokkede sporene. Så var det bæsjepause igjen og Carina hjalp det ande SH-spannet forbi. Hun regnet ikke med å se dem mer før målgang, men der tok hun feil. Rett etter skiltet om 'No-Mans-Land' møtte hun dem i kraftig motving og snøfokk. Lederhundene hadde ikke lyst til å gå den veien så de hadde visst tenkt at de skulle tilbake til start. Carina stoppet for å se om musher klarte å rette dem opp, han kjørte jo raskere å selv om de var i 'No-Mans-Land' så anså hun det som helt naturlig å slippe han frem. Men musher vinket Carina forbi så hun kjørte. Arven og Tara satte opp tempoet, det var tydeligvis gøy med vind. Når vi så kom inn i krattskogen satte de opp i galopp. Carina fulgte med bak for å sjekke om SH-spannet hadde kommet seg gjennom det siste åpne området, det hadde de og da startet kappløpet inn til mål. Arven og Tara forsto oppgaven og de hold galopp nesten heie veien inn. Carina kjørte inn til en 13.plass på tiden 13t og 11min. Hun ble 2.beste Siberian Husky spann.

Vi hadde en fantastisk løpsopplevelse. Været var nydelig og selv med kraftig vind på snaufjellet hadde vi et supert løp. Vi er kjempestolte av hundene som gjorde en fantastisk innsats og er strålende fornøyd med plassering og kjøretid. Carina skulle bare fullføre, og alt annet var en bonus. Og bli 2.beste RNB spann var en positiv overraskelse og topp 15 av 20 startende var heller ikke noe vi forventet. Neste løp er TromsQuest og da er det Carina som skal ut med 8-spann og 60km.

Nå ventet en særdeles hyggelig premieutdeling og bankett. Vi fikk snakket med de andre RNB-kjørerne og mange andre trivelige folk. God stemning og godt humør var gjennomgående, og det var trist å skulle dra tilbake til hotellet for å sove. Men hundene måtte ha kveldsmat og luftetur. I tillegg trengte vi selv å sove.

01.02.2026 – Hjemreise

Vi våknet av oss selv før klokka ringte. Friske og spreke. Eller Andreas var frisk og sprek, Carina var stiv og støl. Andreas gikk ut og tok hundestellet mens Carina fikk slappet av i hotellsenga. Hundene var i kjempeslag, selv Ursa virket pigg og haltet ikke. Vi hadde vært flinke å pakke i bilen kvelden før så det var ikke så mye å pakke i dag. Vi traff en av de finske RNB-kjørerne og hadde en svært hyggelig samtale før vi satte kursen hjem.

Vi var så heldige å bli invitert på middag i Kautokeino av de nye eierne til Smilla (Sakura) og vi fikk treffe henne igjen. En god middag senere var vi igjen på vei hjem. Vel fremme fikk alle hundene løpe i løpegården og alle var i kjempefin form. Foring ble unnagjort også kunne vi komme oss inn og i seng.

Vi har hatt en fantastisk helg med så mange hyggelige mennesker og hunder. Eneste streken i regningen var at Ursa slo seg. At Carina klarte å fullføre løpet var en stor prestasjon for henne og tårene strømmet hos både musher og handler da hun krysset målstreken. Løpet gikk bra selv om Carina var redd for at kroppen kunne ødelegge for henne slik den har gjort det flere ganger tidligere. Det ville allikevel alltids være en risiko for at noe kunne skje som gjorde at Carina måtte bryte på grunn av sin egen helse. For å minimere denne risikoen så har Andreas har tatt seg av treningsarbeidet i forkant av løpet da vi ikke ville risikere at en treningstur ville ødelegge for en skjør helse. 

Vi håper å kunne komme tilbake neste sesong.