Henting av Arven av Vargevass

Den 14. november tok Vargevass kennel kontakt med oss. Vi fikk tilbud om å kjøpe en tispevalp fra dem. Carina har stått på liste i flere år, og forventet ikke å få tilbud så raskt. Vi ble veldig positivt overrasket, og det var aldri et alternativ å takke nei. Dermed startet arbeidet med å få logistikken til å gå opp. Mellom jobb, kneoperasjon og rehabilitering var det en aldri så liten tidsklemme. Vi fant ut at vi ikke greide å hente henne før 12. desember, noe som var helt greit for oppdretter Karstein Grønås og Eveline Koch. 

Det ble bestemt at Carina skulle reise ned med fly. Vi er så heldige å ha en egen privatsjåfør i Trondheim, Hanne Larsen, og hun sa seg villig til å kjøre mot bensinpenger og skravling på turen. Hanne stilte også opp med overnatting på luftmadrass. Hannes hund Lovi ble ikke tatt med på besluttingen, noe hun furtet over hele tiden mens Arven var på besøk.

Da vi kom til kennelen i Sverige ble vi servert en god middag. Det ble mye hundesnakk og da flyr tiden. Vi hadde et tidsskjema da vi skulle rekke tollen på Storlien. Fortollingen av Arven gikk uten problemer og vi kom oss hjem til Hanne.

Vi skulle reise med fly klokken 12:25, men da vi kom til flyplassen fikk vi vite at flyruten var endret og at flyet var gått. Så Arven og Carina fikk litt lengre ventetid på Værnes en planlagt. Noe som Arven ikke hadde noe imot da vi traff en hyggelig hundedame som hadde hundesnacks i lomma. Hun og Arven ble gode venner på kort tid, damen hadde jo tross alt masse snacks. 

Selv om flyet gikk over 1 time senere kom vi til Tromsø bare 30 min etter planlagt tid. Vel hjemme i Skibotn ble Arven introdusert til Misha, som er den roligste av våre hunder. Arven synes Misha var litt skummel i starten, men også veldig spennende. Det tok litt tid før hun turte å hilse på, men ettersom Misha ikke er av den typen som løper etter, fikk Arven den tiden hun trengte for å bli trygg. Så etter bare noen timer var det klart at Misha, hun var spennende å følge med på. 

Ute i Hundegården ventet noe spente hunder. Lupin kunne nok ikke vært stille om det sto om livet. Kenai derimot oppførte seg eksemplarisk. Vi hadde Arven sammen med Misha slik at hun ikke skulle bli overveldet. Arven er en tøff frøken, selv om hun er forsiktig. Hun hilste på Kenai gjennom nettingen, og var tøff nok til å løpe frem og tilbake sammen med han.

Etter kveldforingen i hundegården fikk DeeDee komme inn med Arven. De to ble venner nesten umiddelbart. DeeDee er snill med valper, men kan være litt overivrig i starten, men møtet mellom dem gikk uten problemer. Arven er nå blitt varm i trøya og er startet med rampestreker. Alle leker samles i hundekurven hvor hun kan velge å vrake hvilken hun skal leke med. Når hun er ferdig rydder hun opp etter seg. Vi gleder oss til de neste ukene og håper at Arven kommer til å trives hos oss.