Siste treningstur før Beaskadas

05.01.2026

Noen ganger går ikke ting slik man tenker at de skal. En kort treningstur endte med veterinærbesøk denne gangen.

Vi startet ut med friskt mot selv om løypa nok en gang var snødd igjen. Selv med Andreas på ski bak spannet gikk det greit opp fra start. Andreas hoppet av for å kappe lavt hengende greiner og Carina kjørte videre med alle 11 hundene. Kort tid etter ble det surr med lederhundene og de klarte ikke å rette det opp. Carina skulle knyte seg fast i et tre, men rett før de var sikret rykket hundene og spannet satte seg i bevegelse. Carina klarte å holde seg fast i tauet med det ble slakk i linen noe som førte til at Iroh og Arti begynte å krangle. Ankeret var nede, men det var ikke feste. Her var gode råd dyre og Carina fikk opp telefonen og ringte Andreas samtidig som hun veltet sleden og løp frem for å skille de 2 hannhundene. På den korte tiden var det en eneste floke av liner og hunder. Heldigvis ble det stopp på kranglingen når Carina nådde frem, men Arti hadde fått wireren rundt ene forlabben. Heike hadde kommet seg løs og løp frem og tilbake. Det førte til at de 5 hundene som var foran startet å dra. Carina så umiddelbart at dette kom ikke til å gå bra for Arti om wiren fortsatte å stramme om foten. Kniv fungerer ikke på wire så med Andreas på vei opp ble valget å forsøke å holde de 5 tilbake med ren kraft. På sekunder hadde Carina fått wiren viklet om høyrearmen, som for sikkerhets skyld var uten vott ettersom den lå igjen med sleden, og holdt igjen de 5 hundene foran. Hun forsøkte å få lederne til å snu, men med Heike som sprang fram og tilbake var det ikke noe de hadde tenkt å høre på. Hun fikk til slutt Ruby, som gikk i point bak til seg og da ble det lettere å holde de andre igjen. Heike hadde bitt av både sin og Rubys nakkeline da han kom seg løs så hun kom seg nesten helt bak til Carina. Det var på dette tidspunktet Andreas nådde spannet. Han fikk kontroll på hundene foran slik at Carina kunne slippe å starte med å få opp floken. 3 hunder måtte slippes løs for å få det i orden, men vi klarte å få kontroll på situasjonen. Arti hadde ikke vondt i beinet, men Carina hadde store problemer med å bruke høyrehånden. Hun hadde ligget der i nærmere 30min før Andreas kom opp. Vi klarte i samarbeid å få spannet på rett kjøl igjen. En rask sjekk av hundene viste at det ikke var livstruende skader, men at Iroh måtte til veterinæren og sy et sår i rumpa. Vi kom oss ned igjen og kontaktet veterinær.

Vi undersøkte alle hundene da vi kom hjem og det var bare Iroh som hadde skader som måtte akutt til veterinær. Vi valgte å ta med Arti også slik at vi kunne få en kjapp undersøkelse av han for sikkerhets skyld. Arti ble friskmeldt etter undersøkelse av veterinæren så Carina hadde klart å redde han fra skade.

Iroh måtte i narkose og ble sydd. Heldigvis var skadene overfladiske og veterinæren forventer at han kommer til å bli helt bra igjen.

Carina er forslått og sliter med å gå. Hun hadde tydeligvis slått seg ganske kraftig i høyre lår, men aner ikke når det skjedde. Vi har derfor tatt avgjørelsen om at hun ikke kan kjøre 100km på Beaskadas men må nøye seg med 50km 6-spann. Vi må fortsette å vurdere frem mot Beaskadas, men vi har ikke lyst til å droppe løpet.