Tobacco Trail 150km 2026

Så var det klart for sesongens siste løp. Vi fulgte spent med på værmeldingen og krysset både fingre og tær for at løpet ikke skulle smelte bort og heldigvis holdt snøen seg til løpet. Vi skulle egentlig kjøre 300km med 10-spann. Men når 2 tisper slår til med løpetid og mushers helse ikke var på topp ble valget og bytte ned til 150km med 8-spann. Vi hadde 9 hunder som var løpsklare, men bare 8 kunne kjøre. Til slutt ble vi enige om de 8 som skulle gå: Arven av Vargevass, Bjørgaskogens CA Iroh, Escada av Viddashusky (Heike), Bjørgaskogens IA Tara, Bjørgaskogens IA Butler, Bjørgaskogens IA Becket, Bjørgaskogens IA Arti og Sheza Classic Ruby.

Vi var så heldige at vi kunne få med oss starten til 300km også, her var det 5 RNB1 spann som startet. Beste RNB1 ble Anouska Terlouw som kjørte for Norge, hun kjørte inn til en 3.plass totalt med et friskt og godt spann. 

Dagen etter skulle 150km starte. Med hele 9 RNB1 spann til start var vi veldig spente.  Nervøsiteten var på topp og hundene var i storslag. Det store dilemmaet var potesokker eller ikke. Rapportene fra løypa var harde spor som økte risiko for poteskader. Samtidig som starten av løypa var våt og hadde overflatevann flere steder. Potesokker og vann er ikke helt heldig, men poter og skarp is er i alle fall ikke bra. Etter litt diskusjon bestemte vi oss for å starte uten, og sokke hundene på sporet. Dette var helt riktig valg da lederhundene synes at det er viktig å ta svømmeknappen når man er på hundeløp og likegreit tok turen gjennom alle vanndammer på elva.

Sporene hadde god såle, men var bløte på toppen så fokuset var å holde farten nede for å unngå skader på hundene. Dette var hardt arbeid for musher da hundene absolutt ikke ville gå i rolig tempo, men fokuset var hele tiden at alle skulle komme til sjekkpunkt i god form og være klare til 2. etappe. Løypene var det man kan karakterisere som humpete, men vi lot ikke det stoppe oss fra å ha en fantastisk 1. etappe. Største utfordringen var snupunktet da lederhundene var blitt akutt døve og ikke kunne noen kommandoer, men det ordnet seg fint til slutt og vi kom oss på rett vei igjen. Det var på dette tidspunktet sokkene kom på og innkjøring til sjekkpunkt startet. Vi hadde et lite uhell i en passering hvor sledene traff hverandre. Gikk bra med både hunder, mushere og utstyr og vi kunne fortsette uten alt for mye styr. Sporene ble nå raskt hardere så potesokkene kom godt med på andre legg av etappen. Vi passerte et spann på halvveien og kjøreturen inn gikk radig.

Vel inne fikk hundene av potesokkene og nedlagt halm før vann ble hentet og forkoker ble startet. Fikk en utfordring med å åpne rødspriten, og ettersom handler ikke har lov å være med på sjekkpunkt på dette løpet måtte man ty til andre metoder. Spør en venn er et godt alternativ, eller spør en tilfeldig musher på sjekkpunkt som i dette tilfellet. Med åpen flaske gikk det fort å få gang i forkoker og vannet ble satt på kok. Systematisk gjennomgang av alle hundene ble gjort mens vannet kokte og ingen hadde noen stivheter å rapportere om. De fikk likevel tøying og lett massasje før maten ble servert. Alle spiste godt, litt matvakt trengte de da noen er litt mer glupske enn andre. Ruby var litt forvirret på hva som foregikk, det var hennes første løp noensinne og halm bruker vi aldri hjemme da matmor er allergisk. Tok en stund før hun forsto at man skulle ligge i den, men når det gikk opp for henne var hun veldig fornøyd. Vi har den filosofien at hundene trenger mest mulig hvile, så mens hundene spiste ble sjekkpunktet ryddet opp slik at hundene skulle få ro og fred når de var ferdig spist. 

Vi hadde start 07.05. Så da var det opp kl 6 for å rekke alt før start. Med en utfordrende helsesituasjon hos musher måtte det vurderes om vi skulle hvile 1t lengre. Vi kom frem til at vi skulle forsøkte å stå opp kl 6 og se hvordan formen var da. Det var flere grunner til dette, men hovedgrunnen var at temperaturen var forventet å gå raskt opp og den timen ville gi lengre tid i varmt vær noe som ikke er ideelt for hundene. Musher har jo også konkurranseinstinkt og var lite lysten på å måtte vente 1t ekstra bare fordi hun ikke var 100% i form. Valget ble å starte 07.05 så litt over 6 var sokking av hundene i full gang. Vi er ikke av dem som bruker sokker mye i trening, så ikke alle hundene er lite glade i å få dem på, men med litt godsnakk gikk det greit. Starten gikk uten problemer med unntak av halm i bremsene, litt knoting for å få det bort men vi ble bare 2 min forsinket og teamet kjørte ut 07.07. Det var mye mindre humper i dette sporet så hundene kunne arbeide jevnere. Sporene var allerede begynt å bli bløte, men vi holdt god fart likevel. Varmen meldte seg ganske raskt og temperaturen gikk stadig oppover i takt med sola. Man skal ikke klage på pent vær, men polarhunder er ikke så glade i varme. Det ble stopp ca hvert 20min for å kjøle ned hundene for å unngå overoppheting, men det gikk alt i alt veldig bra i solsteiken. Musher ble solbrent, men ingen hunder ble overopphetet.

Plutselig fikk vi forferdelig dårlig gli, noe som var rart ettersom dette ikke hadde vært et problem overhode på dette løpet. Problemet ble fort tydelig. Ene belegget hadde mistet skruen og holdt på å skli av. Vi mistenker at det skjedde på 1.etappe når vi ble passert og sledene traff hverande. Nå som isen smeltet satt ikke belegget fast lengre. Ekstra skrue fantes ikke, noe som er veldig urutinert av musher, og stripsen var selvsagt for tykk til å gå gjennom hullet. Det samme var nakkelinene. Gaffatape funket ikke og med 35km igjen så det mørkt ut. Det er da kreativitet kommer godt med. Blant det obligatoriske utstyret var det et kompass. Dette kompasset hadde et tau, et veldig tynt tau. Heldigvis var det tynt nok og et par blåknuter senere var sledebelegget festet igjen og turen kunne fortsette uten andre stopp enn for nedkjøling av hunder.

Målgangen kom fortere enn forventet og plutselig kunne vi se vinduene glimte i sollyset. Vi har hatt et fantastisk løp og truffet så mange trivelige folk og ikke minst hunder. High Fives og oppmuntrende ord har vært normen ute på sporet, noe jeg som rookie setter kjempestor pris på. Jeg og hundene kan nå smykke oss med tittelen 'Beste norske spann Tobacco Trail 2026 150km' og 'Beste norske RNB1 spann Tobacco Trail 2026 150km'. At vi var de eneste norske i klassen trenger vi ikke snakke så høyt om.

Dette er nok det lengste løpet Carina kommer til å kjøre. Vi er veldig glade for at vi byttet fra 300km til 150km for hun hadde nok ikke klart å fullføre en etappe til. Hundene var i storslag og med unntak av et lite potekutt på Arven hadde vi ingen skader. Det er vi svært fornøyde med og det var hele målet for løpet. Fullføre med alle hundene i god form. Vi kunne nok kjørt raskere på 1.etappe uten at det hadde gått ut over hundenes helse, men vi valgte å kjøre trygt fremfor å forsøke å klatre på resultatlisten. Vi ville kjøre mellom 12-13 km/t på begge etappene, noe vi klarte med god margin.

Ruby imponerte stort på sitt første løp. Hun gikk i lead nesten hele 2.etappe og var eksemplarisk. Butler, Tara og Heike gikk også i lead. Heike, Tara og Butler 1.etappe og deler av 2.etappe. En annen hund som skal nevnes er Arven. 8,5år gjør henne til eldste hunden i spannet og hun gjorde en fantastisk jobb i point. Hun viser gang på gang at hun er en pålitelig arbeidshund som har stor arbeidskapasitet.

Vi har nok en gang hatt et fantastisk trivelig løp på Tobacco Trail og ønsker å takke alle for en minneverdig og supertrivelig opplevelse.