Treningen 2020
Treningen 2020. Hva kan sies om den? Annet enn at vi ikke har SNØ. Vel jeg har klart å lire ut av meg en hel del, så det er bare å lese om man har tid. (Og ja, jeg vet at bildet er av sledetur, men helt alvorlig, det er så mye finere enn barmark i en frossen skog)
Nå er 2020 over (heldigvis). Til vår (og hundenes) store sorg ble det ikke snø. Kanskje ikke helt sant. Det med at det ikke er snø. Om man kjører litt bil finner man litt snø. Så mye at vi klarer å få en 23km lang runde med slede, om man ikke kjører flere runder da.
Flere runder er noe vi har stiftet bekjentskap med denne høsten som aldri ble til vinter. Mil etter mil etter mil på steinharde løyper på vogn. Man kan trygt si at det går på psyken løs. Når man har kjørt over samme humpen så mange ganger at man endrer posisjon på vogna uten å registrere det, da har man kjørt over den humpen et par hundre ganger for mye.
Det er ikke det at kjøringen er uten spenning. Joda, is er spennende. Med 8 trekkgale hunder som tror de kanskje så en elg, eller et ekorn eller i alle fall noe som kunne spises. Da kan svinger bli veldig spennende, bakker også, spesielt de som går nedover og bare sånn at det er sagt: alle bakker går begge veier, helt sant.
Men på tross av lite snø har vi fått kjørt hundene. Vi har enkelte ganger måtte kjørt looper. 3mil på 5km looper. For de som ikke er gode i matte, eller for de som ikke gidder å regne det ut, 3mil på 5km looper blir 6 runder. Da blir man lei, både folk å dyr. De eneste som er overivrige er unghundene, men det kan også være fordi de i motsetning til oss andre bare er med på en kort del av turen.
Hukommelsen er visst ikke hva den en gang var, selv om jeg føler meg noe ung for å være senil. Men i alle fall glemte jeg igjen Arven i hundegården da jeg skulle ut å kjøre. Hvordan er det mulig kan du spørre. Vel det kan jeg ikke svare på, Arven måtte uansett få haik opp til Lulle. Bortsett fra det gikk treningen etter planen. Ingen hunder ble glemt på hjemturen.
Som nevnt fant vi faktisk snø, oppe i fjellet. Stor glede var det å få kjøre slede. Hundene var overlykkelige for å kunne rulle i snø når vi stoppet, vi kunne styre vår begeistring for den nevnte rullingen. Uten ankerfeste er det nemlig ikke noe gøy å skulle vikle flere hunder ut av baklinene sine.
I julen fikk vi en tur i snøstorm. Ja du leste riktig, snøstorm. Dessverre var det mest bare fokk så det kom ikke noe mer snø. Gøy var det uansett å kjøre i stormen. Hundene jobbet og lederne tok kommandoer. Jeg kunne knapt se de fremste hundene, men veien fant vi likevel. Ble ikke så lang tur fordi det andre spannet som var med snudde og dro tilbake til bilene. Ettersom vi skulle ha sleden vår i deres henger fant vi det best å snu vi og.
Siste turen i 2020 var 30 desember, denne ble foretatt på vogn. Jeg fikk til og med en achievement i treningsappen, og må bare legge til at ingen har slått meg enda. Opp brennfjellet med 8,3 km/t. Hundene var i storform og vi kjørte er flott runde med god fart.
Alt i alt var treningsåret 2020 veldig interessant. Trollvogna måtte tåle å kjøre mange flere kilometer enn planlagt, må bare få takke alle som hjalp oss å reparere den underveis. Vi håper på snø, men inntil vi får det blir det mange runder i Lulleskogen og korte sledeturer på Galgoo.