TromsQuest 2019

10.02.2019

Da var TromsQuest 2019 overstått for denne gang. Vi hadde en bra gjennomkjøring og endte på en fjerdeplass.

Misha litt missfornøyd med sokker
Misha litt missfornøyd med sokker

Oppløpet til TromsQuest var venskelig for oss. Planen var at Carina skulle kjøre, men som følge av en voldshendelse i desember hvor Carina endte på sykehus meldte vi oss på med Andreas som musher. Dessverre ble Andreas skadet en uke før start, noe som førte til at dersom vi skulle få kjørt i det hele tatt måtte Carina kjøre. Vi bestemte at vi ville prøve, men at målet var gjennomføring.

Målgang, ingen slitne hunder
Målgang, ingen slitne hunder

Løpet startet greit. Vi fikk selet opp hundene rask og uten problemer. Misha var den eneste som trengte potesokker, noe hun er litt missfornøyd med. Kenai synes det var veldig unødvendig å vente på tur og var noe urolig. Starten gikk litt roligere enn forventet, hundene hadde stått en stund å ventet på tur så noe av lufta var gått ut av ballongen kan man si.

Vi startet ut som nummer 5 men tok raskt igjen 2 spann. Passeringen gikk greit, men det var litt trangt da vi tok igjen det første spannet, noe som førte til at vi måtte ligge bak dem til løypa var bred nok til å passere. På den tiden tok spannet bak oss innpå og vi lot dem passere før vi kjørte videre. Vi hengte oss på så godt vi kunne, men Misha og Uno måtte bæsje (på tross av at vi hadde gått med alle hundene før løpet) så vi mistet spannet foran etter en tid.

Vi var siste klasse som kjørte ut så løypene var nedkjørt enkelte steder. Dette merket vi best i nedoverbakkene hvor det hadde vært bremset mye. Vi kom til snu-punktet uten problemer og så var det samme løpa tilbake. Nedoverbakkene ble nå oppoverbakker, noe som ble en utfordring. Hundene hadde greit fotfeste og sank ikke gjennom, men Carina kunne ikke løpe opp da hun ikke fikk skikkelig feste og sank gjennom hele tiden. Dermed ble det gangfart hele veien opp.

Da vi var nesten med elva ble vi tatt igjen av en spann. Carina visste at det kom, men skvatt likevel da kjøreren på spannet bak hylte. Hun hadde visst ikke forventet å ta oss igjen i siste del av bakken. Heldigvis gikk det bra. Carina slapp spannet forbi når hun kom ned på elva. Vi hang oss på det passerende spannet så langt vi klarte og vi mistet dem ikke av synet før de tok siste høyresvingen før Råvatn og målgang.

Klar for runde nummer 2?
Klar for runde nummer 2?

Siste lengden gikk i rask trav. Vi har langdistansehunder og de er ikke helt med på å galoppere i 20km. Vi tok nesten et spann igjen når vi kom ned mot vannet, men Misha og Uno kunne ikke forstå hvorfor vi skulle kjøre en omvei til venstre istedet for å kjøre rett frem. De gikk noe motvillig løypa til venstre og det var ikke snakk om å løpe inn i mål.

Vel fremme fikk vi bekreftet at hundene ikke var slitne overhode. Kenai hoppet og bjeffet mens Ruffian pep høyt. Misha synes det var ubehagelig å bli sjekket ID på av fremmede personer og Uno var ikke helt ferdig med å løpe. Carina var iskald på den ene foten og måtte ha litt massasje før hun kunne gå til bilen. Handler Andreas tok seg av hundene og sleden.

Mens Carina kjørte 20km 4 spann var Lupin på utlån til 1km på rattkjelke. Han var etter det kjører kunne opplyse om veldig flink, litt vimsete av seg med alt i alt veldig flink gutt.

Vi hadde alle en fin dag, selv om det var 16- var det fint vær med sol og ingen vind. Alle hundene kom gjennom dagen på en god måte og vi er veldig fornøyde med 4. plassen. Vi gleder oss til mange flere løp fremover.