Tanyas Beaskadas 2024 2x50

Løpet startet veldig bra! Vi fikk nyte en veranda utsikt etter at lederhundene, Kazan og Tanana, valgte den mest logiske ruta når de frivillige slapp oss. Jeg så ikke selv hvor løypa gikk, da det sto en stor bobil i veien å jeg ikke hadde aning på hvor løypa starta. Vi ble stående å nyte utsikten fra verandaen til frivillige kom å hjalp oss ut derfra å geleidet oss inn på rett løype. 

Derfra gikk det overraskende bra, til tross for at jeg hadde vanskeligheter med å se sporet siden det var så lyst ute, men så rutinert Kazan og Tanana er var ikke det noe problem. Ble jeg usikker så var det bare å holde utkikk etter blå potesokker som lå strødd i sporet. Letta hjalp til med å spore de opp å hu prøvde å ta de alle med seg. Hu var litt misunnelig på reven som løp avgårde med en fin, blå potesokk, når hu ikke fikk beholde en eneste en. Vi cruisa fint avgårde å hadde et jevnt tempo som jeg som rookie følte var komfortabelt. Var veldig spent på hvordan ungdyra, Sprig, Kento og Fersken, ville ta møte passeringer, da vi ikke har fått mengdetrening på det. De alle tre tok det uten noe problemer. 

Første etappe gikk alt i alt veldig fint, å vi hadde en veldig fin tur. Fersken på 19 mnd, som i tillegg til sin unge alder er betraktelig mindre enn resten av spannet, ble sliten de siste par kilometerne før mål. Hu holdt tritt, men fikk gå som linebærer å jeg måtte holde nede tempoet sånn at det ikke skulle bli ubehagelig for henne. Vi kommer inn på sjekkpunkt, Fersken la seg å sov før høyet var pakka ut. Så var det å få gjort alt som skal gjøres på sjekkpunkt. Å jeg som ikke har peiling å kun har fått høre hva som skal gjøres på et sjekkpunkt, følte meg mest forvirra. Heldigvis fikk Andreas hjelpe meg muntlig med hva som skulle gjøres. Men jeg følte meg som en gjøk når jeg ikke fikk frontankeret ned i snøen, Carina sa noe lurt oppe på hytta senere; jeg skulle bare gravd det ned. Det noteres til neste gang. Bikkjene fikk høy og mat, Fersken spiste veldig godt å la seg å sov igjen. Lot henne sove ut hviletiden før jeg tok henne ut å avsluttet løpet hennes mens hun enda syntes det var gøy, så fikk hun gi seg med en god opplevelse. 

Ut fra sjekkpunkt gikk det trått. Kazan og Tanana var ikke mye interessert i å gå samme løypa igjen, Kento og Letta var mest opptatt med å leke å lage surr, mens Sprig og Rashka gikk å masa på lederne om å få opp tempo. Etter noen medarbeider samtaler med lederhundene, som ledet til mye varierende tempo bestemte jeg meg for å snacke de tidligere enn planlagt. Etter ca 1 mil stoppet vi for å snacke, å jeg fikk tatt en alvorsprat med Kento og Lettis om at vi faktisk er på jobb så de kan ikke drive på å få lekeanfall i hytt og pine. Å jeg tok en medarbeider samtale om arbeidsvillkår å fikk gjort en avtale med Tanana og Kazan, hvor de kunne få litt ekstra snack om de kunne få opp tempoet. Dette funket, tempoet gikk opp, lekedyra oppførte seg, og wheelhundene var fornøyd med at de fikk jogge i et jevnt tempo. Da var det bare å cruise avgårde igjen. Mista litt tempo igjen etter å ha møtt på Andreas, da Tanana hadde veldig lyst å bli med dem tilbake. Men fikk motivert henne til å fortsette fremover. Resten av andre etappe gikk fint, å vi klarte å finne tempo igjen etterhvert. 

Alt i alt var det en kjempefin, morro og herlig opplevelse, å vi kom i mål 00.41, som var innafor den tida jeg hadde sett for meg det ville ta. Var flere ganger jeg tenkte "shit, dette var så fint at jeg må filme", men bestemte meg at akkurat dette, dette synet og denne opplevelsen, den er for meg. Jeg er fryktelig takknemlig for at Andreas og Carina lot meg låne 4 flotte hunder og utstyr, å at Inger-Lise lot meg ta Kento med på løp. Jeg er kjempestolt av våre unge, urutinerte hunder. Det var en fryd å se arbeidsviljen deres samt å se hvor mye de kosa seg, å jeg storkosa meg ute i løypa.