Vi overtok Uno fra et par på Hammarøy i oktober 2018. Uno hadde til da bodd inne sammen med en setter og et barn, i tillegg til de 2 voksne da. Uno er en rolig og snill herremann. Ettersom han er oppvokst inne har han også "bordmanerer". Altså han spiser ikke opp potetgullet som står på stuebordet (hinthint, Lupin). Uno gled fort inn i flokken. Kenai virket ikke som om han brydde seg overhodet. Unghundene lagde noe bråk og styr, men Uno tok det helt med ro. Første tur i spannet var Uno fantastisk flink og dette skulle vise seg å bli normen for hele sesongen. Uno er en hund som man trenger litt tid for å bli skikkelig kjent med. Han er veldig glad i mennesker, men han har sine favoritter. Uno utviklet seg mye den første sesongen vi hadde han. Fra en hund som helst ville gå bakerst, til en hund som går i lead uten problemer. 

Vi mistet Uno brått da det ble oppdaget ryggprolaps. Ettersom Uno levde for å trekke måtte vi ta den tunge avgjørelsen. Det blir et stort savn.